Blir Aung San Suu Kyi president?

Kan Aung San Suu Kyi bli president i Burma? Selvsagt. Er det opp til henne? Overhode ikke.  Aung San Suu Kyi og National League for Democracy (NLD) vant valget i Burma med overveldende flertall. 57 prosent av stemmene. 79 prosent av setene i Nasjonalforsamlingen. Selv etter at militæret har inntatt sine reserverte plasser, sitter NLD med flertall. Det sikrer regjeringsmakt og presidenten. Det store spørsmålet er om fredsprisvinneren fra 1991 kan bli president? En lang mellomperiode gir festtid for politiske analytikere. (Publisert i forkortet versjon i VG 15. februar 2016).

Hva er status? Det er ingen tvil om at burmesiske velgere ønsker Aung San Suu Kyi som president. De stemte i større grad på henne enn på NLD. Det er ingen tvil om at partiet har en klar strategi for å oppfylle velgernes ønske. Og det er ingen tvil om at militæret har vetorett mot å endre grunnlovens paragraf 59F, som altså blokkerer fredsprisvinneren å blir president. Slik sett er intet nytt under solen. Folket ønsker Aung San Suu Kyi som president. Militæret bestemmer.

Det som har skapt fart i spekulasjonene er flere møter mellom Aung San Suu Kyi og hærsjefen, Min Aung Hlaing. Han har altså vetorett og sitter med nøkkelen. Dersom militæret går med på å endre 59F vil Aung San Suu Kyi bli president. Det store spørsmålet er om de er villige til det, og i så fall hva de krever i retur. Både militærets propagandaavis og høytstående militære tjenestemenn har slått fast at det er uaktuelt å endre grunnloven, som også er på linje med hærsjefens uttalelser før valget. Kilder i det burmesiske utenriksdepartementet slår fast at man ikke skal undervurdere kraften i hatretorikken mot Aung San Suu Kyi som militæret har tatt næring av i et kvart århundre. Tre forholdsvis kort møter mellom Min Aung Hlaing og Aung San Suu Kyi endrer ikke nødvendigvis dette.

Samidig har det politiske spillet i Burma aldri vært mer åpent enn nå. Aung San Suu Kyi og NLD har et udiskutabelt sterkt mandat fra et samlet folk i ryggen. Militæret har militærmakt, samt økonomiske og politiske privilegier. Hvordan spiller Aung San Suu Kyi kortene? Den nye Nasjonalforsamlingen kom sammen i februar. I løpet av mars skal ny president utnevnes. Før valget i november uttalte fredsprisvinneren at «hun vil stå over presidenten» dersom NLD vant valget, og hevet seg med dette over den militære grunnloven. Flere internasjonale analytikere kritiserte uttalelsen som autoritær. I Norge hadde det vært politisk selvmord å si noe tilsvarende, men den burmesiske grunnloven kan ikke sammenlignes med den norske. Grunnloven fra 2008 er høyst udemokratisk og skrevet for å sikre militære interesser, og er et hinder for fred og demokratisering. Målgruppen for Aung San Suu Kyis uttalelse var egen befolkning, hvor budskapet til velgerne var at hun vil lede landet dersom NLD fikk flertall. Altså: Stem på NLD! Til militæret var det et signal om hvor meningsløst det er å hindre landets mest samlende skikkelse å bli president. Håpet er at militæret kommer frem til samme konklusjon. Det burmesiske folket har stått bak Aung San Suu Kyi i valget i 1990, i mellomvalget i 2012 og i 2015. Valgresultatet overrasket det militære partiet i like stor grad som mange internasjonale støttespillere, som hadde posisjonert seg for nye år med en pro-militær regjering.

Det er riktignok en annen vei for at Aung San Suu Kyi kan bli president. Det er mulig å omgå militærets vetorett ved å suspendere den aktuelle grunnlovsparagrafen, noe det er juridisk grunnlag for, men som kan være et svært risikabelt spill overfor militæret. Hvis dette er gjort uten konsensus med militæret, er det en ren politisk konfrontasjon. Aung San Suu Kyi har stått foran geværmunningene tidligere, og dersom NLD mister troen på at militæret vil være spillbare i reformprosessen kan vi se et slikt scenario, men det er lite sannsynlig. Det utvilsomt best for alle parter, og nasjonen, om militæret og NLD finner et politisk kompromiss.

Det er tidligere spekulert i at Aung San Suu Kyis sønner, Alexander og Kim, kan bli burmesiske statsborgere, og slik omgå grunnlovsbestemmelsen. Faktisk var de burmesiske statsborgere, men ble fratatt statsborgerskapet av militærregimet, og i realiteten gjort statsløse. De hadde ikke noe annet valg enn å søke britisk statsborgerskap. Men dersom Aung San Suu Kyi hadde fulgt dette sporet, hadde hun gjort det for lenge siden. I beste fall kan det brukes for at militæret skal slippe å tape ansikt, hvis de velger å la Aung San Suu Kyi bli president.

Dersom 59F blir stående vil NLD velge en president som verken i Burma eller internasjonalt anses som landets viktigste leder. Det er for all del et mulig utfall, og ingen undergang. Om ikke annet vil det gi mange fornøyelige dilemmaer og ufrivillig komikk i utenrikstjenestenes protokollavdelinger. Dersom 59F blir endret, er det trolig for kort frist for å rekke det innen en ny regjering innsettes før april. Da må en president  utnevnes først, og tre til side senere. Men i overgangen er det da visepresidenten som er utnevnt av militærets som tar makten. Det er få rette linjer i burmesiske politikk.

Så hvem blir president i Burma? Det er et helt åpent. Det vi vet er at nominasjonsprosessen skal opp i parlamentet fra 17. mars, og at et overveldende flertall av burmesiske velgere foretrekker Aung San Suu Kyi som landets president de neste fem årene.

PS! Oppdatert 1.3.16: Militæret holder fast på at grunnlovsendringer ikke kommer på tale, og har dermed besluttet at Aung San Suu Kyi ikke blir president. NLD vil derfor fremskynde prosessen, og foreslå sine to visepresidenter, hvor en blir president, trolig før 17. mars. Etter noen dager fri kommer parlamentet sammen 7.3.

PS2! For de som ønsker å spekulere i hvem som blir den neste presidenten er det ingen dum ide å se hva grunnlovens paragraf 59 sier om kravene: (a)  shall be loyal to the Union and its citizens; (b)  shall be a citizen of Myanmar who was born of both parents who were born in the territory under the jurisdiction of the Union and being Myanmar Nationals; (c)  shall be an elected person who has attained at least the age of 45; (d)  shall be well acquainted with the affairs of the Union such as political, administrative, economic and military; (e)  shall be a person who has resided continuously in the Union for at least 20 years up to the time of his election as President; Proviso: An official period of stay in a foreign country with the permission of the Union shall be counted as a residing period in the Union; (f)  shall he himself, one of the parents, the spouse, one of the legitimate children or their spouses not owe allegiance to a foreign power, not be subject of a foreign power or citizen of a foreign country. They shall not be persons entitled to enjoy the rights and privileges of a subject of a foreign government or citizen of a foreign country; (g) shall possess prescribed qualifications of the President, in addition to qualifications prescribed to stand for election to the Hluttaw.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s